Web3, eller web 3.0, er fremtidens internett. Et internett der produkter og tjenester i stor grad er tilgjengelige på blokkjeder i stedet for i teknologigigantenes databaser. Det betyr at digitale eiendeler kan eies på samme måte som fysiske eiendeler – noe som i dag ikke er mulig i samme grad. Denne ultimate guiden består av 4 000+ ord og 4 videoer.
Lær alt om web3, digitale eiendeler og hvordan du kan investere i denne teknologiske innovasjonen.
Naviger ved å klikke på et kapittel på venstre side.
Hva er Web3?
What is Web3? – Harvard Business Review:
Web3 blir ofte forklart som «neste generasjons internett». Dette på grunn av de svært store endringene teknologien innebærer. Web3 er en visjon om neste generasjons internett der brukerne selv eier sine data, sine digitale eiendeler og sin identitet.
Teknologien bygger på blokkjeder, smarte kontrakter og kryptolommebøker i stedet for teknologigigantenes servere. Web1 lot oss lese, Web2 lot oss skrive og dele – Web3 lar oss også eie.
Kort om internettets 3 epoker
Internettets historie deles gjerne inn i tidsperioder eller epoker. Dette ut fra hvordan det har blitt brukt, og hvilke funksjoner som har vært tilgjengelige på nett.
Det begynner med web1, som er perioden da internett først og fremst var en kilde til informasjon (enveiskommunikasjon).
Deretter kom web2 med sosiale medier og stor sosial interaksjon mellom brukerne (toveiskommunikasjon). Med web2 ble det tatt et stort steg mot å «viske ut» grensen mellom fysisk og digital interaksjon. I dag omgås for eksempel mange vennene sine mer digitalt enn de møtes «i virkeligheten».
Med web3 blir også verdioverføring og digitalt eierskap mulig. Alt fra klær og avatarer til bilder og billetter kan kjøpes og selges direkte på nett. Disse er ikke lenger registrert på sentraliserte servere, men på blokkjeder.

(Bildekilde: Money Training Club)
Blokkjeder er den tekniske løsningen
Teknologien som gjør web3 mulig, er blokkjeder. Kort fortalt er det desentraliserte databaser som ingen enkeltbedrift eller stat har makten over. De digitale eiendelene registreres på blokkjeder i form av NFT-er og kryptovalutaer og kan dermed eies personlig.
Blokkjeder forbindes ofte med bitcoin og andre kryptovalutaer, men er en teknologi som i dag brukes av flere selskaper for å sikre informasjonsflyten mellom ulike parter i et nettverk. En blokkjede kan altså brukes uten kryptovalutaer.
Hvordan vil det påvirke oss?
Web3 visker ut grensen mellom den fysiske og den digitale verden. Dette ved at en ekstremt viktig komponent tilføres internett – digitalt eierskap.
Å kjøpe en trøye i en fysisk butikk i dag, som deretter bare kan brukes på landslagets hjemmekamper, høres absurd ut. Du vil selvsagt selv bestemme hvor og når du skal bruke trøyen – og kunne selge den hvis du ikke lenger vil ha den. Men så langt har digitalt eierskap fungert slik. Det du kjøper i et spill, et program eller en app, kan bare brukes der og kan ikke selges videre.

(Bildekilde: Analytics Vidhya)
Med web3 er det i stedet du som er eieren – på ordentlig. Med digitalt eierskap oppstår det også helt nye markeder, funksjoner og tjenester på nett. Det oppstår et slags digitalt parallellsamfunn der alt fra nye yrker til samfunnsfunksjoner skapes.
Vil du fordype deg, anbefaler vi Ethereum Foundations introduksjon til web3 på ethereum.org.
Invester i web3
Investeringer i web3 kan deles inn i teknisk struktur, betalingsmidler og digitale eiendeler. Nedenfor presenteres eksempler i form av aksjer, fond, kryptovalutaer, digitale eiendeler og DeFi.
Teknisk struktur – Aksjer i teknologiselskaper
Selskaper som utvikler deler av web3, er blant annet:
Roblox – En av verdens største spillverdener.
Microsoft – Programvareutvikling.
Meta Platforms – Tidligere Facebook, som ifølge seg selv skal skape sitt eget metaverse.
Unity – Multiplattform for spillutvikling.
Amazon – Verdens største e-handelsplattform.
Apple – Mobil og teknologi.
Samsung – Mobil og teknologi.
Coinbase – Kryptovalutaer.
Block – Betalingsløsninger.
Fond og lignende

1. Metaverse Portfolio
Handelsplattformen eToro tilbyr handel i porteføljer med ulike temaer. Disse kan sammenlignes med fond, siden en portefølje består av aksjer i flere ulike selskaper. Med Metaverse Portfolio oppnår du bred risikospredning i bransjen.
* eToro er en investeringsplattform med flere aktivaklasser. Verdien av investeringene dine kan gå opp eller ned. Kapitalen din er utsatt for risiko.

2. Go Blockchain
Det svenske aksjefondet Go Blockchain investerer i selskaper som primært utvikler blokkjeder, eller som forventes å dra stor nytte av denne teknologiske innovasjonen. Siden blokkjedeteknologien er forutsetningen for web3, kan en investering i fondet delvis være en investering i web3.
Betalingsmidler – Kryptovalutaer
Grunnforutsetningen for web3 er at informasjon håndteres på desentraliserte blokkjeder. På blokkjedene kan alt fra spill og digitale verdener bygges og betalinger gjennomføres. Alle overføringer av betalingsmidler forventes å skje med ulike kryptovalutaer.
En måte å investere i et voksende web3 på er å kjøpe kryptovalutaer man tror vil bli mer etterspurt. Eksempler på kryptovalutaer er følgende:

1. Bitcoin
Verdens største kryptovaluta, som ofte blir sett på som «digitalt gull». Bitcoin ble skapt i 2009 av en ukjent person/gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto.

2. Ether
Kryptovaluta som brukes på blokkjeden Ethereum. Brukes til å betale for transaksjoner som betalinger, overføring av digitale eiendeler eller publisering av smarte kontrakter.

3. Enjin
En kryptovaluta som ofte presenteres som «gaming-valutaen». Enjin er en blokkjede- og NFT-plattform, og ENJ er plattformens egen kryptovaluta.

4. Sand
Kryptovalutaen som brukes i metaverse-verdenen The Sandbox. Har flere kjente investorer. SAND brukes i prosjektets eget metaverse.

5. Mana
Decentraland har store likheter med The Sandbox. En digital verden (metaverse) der brukerne forventes å bygge egne samfunn. I den digitale verdenen kan for eksempel artister holde konserter og museer ha digitale utstillinger. Blant annet har det tradisjonsrike auksjonshuset Sotheby's et virtuelt galleri i Decentraland.
Digitale eiendeler – NFT-er
På samme måte som man i den fysiske verden kan investere i for eksempel eiendom, kunst, musikkrettigheter og lån, kan lignende investeringer gjøres innen web3. Investeringsmulighetene vil øke kraftig etter hvert som den nye digitale verdenen vokser frem.
I dag finnes det for eksempel NFT-er som er kunst, gjenstander i spill, billetter og landområder i digitale verdener. Men mye er fortsatt på et eksperimentelt stadium, så investeringer bør betraktes som høyrisikoinvesteringer. Eksempler på kjente NFT-er:
Bored Ape Yacht Club – Bored Ape Yacht Club er en NFT-samling på Ethereums blokkjede. Den har fått svært mye oppmerksomhet fordi flere kjendiser har investert i og eier en NFT fra kolleksjonen.
NBA Top Shot – NBA Top Shot er klassiske samlekort – men i digitalt format. Hvert kort viser høydepunkter fra den amerikanske basketballigaen.
Land i The Sandbox – The Sandbox er et av de største metaverse-prosjektene. Den digitale verdenen består av et forhåndsbestemt antall landområder der brukerne kan bygge alt fra spill og hus til digitale konsertarenaer.

DeFi – Veksling, lån og sparing
Med blokkjedeteknologien følger økt digitalt eierskap. Jo flere mennesker som eier noe digitalt, desto mer handel vil foregå. Det handler om alt fra å veksle ulike kryptovalutaer mot hverandre til «digitale loppemarkeder» der kortspill, antrekk og emojier kjøpes og selges.
Flere av de desentraliserte tjenestene innen veksling og finansielle tjenester (DeFi) skaper investeringsmuligheter.
Utleie av datalagring
Likviditetspooler
Mining
OBS: Investeringer i kryptovalutaer, NFT-er og web3-selskaper er høyrisikoinvesteringer. Verdien kan raskt falle kraftig, og du kan tape hele det investerte beløpet. Invester aldri penger du ikke har råd til å tape.
Fra Web1 til Web3
The future or all hype? – Web 3:
Den enkleste måten å forklare web3 på er å se på hvordan internett har utviklet seg – stadier som ofte kalles web1, web2 og web3.
Web 1
Web1, eller web 1.0, beskriver hvordan internett var bygget opp og ble brukt på 90-tallet. I løpet av dette tiåret fikk stadig flere privatpersoner og bedrifter tilgang til internett, og nettsidene ble først og fremst brukt som informasjonsportaler. Internett ble hovedsakelig brukt til å søke etter informasjon, og nettsidene ble også bygget ut fra dette.

Selv om nettbutikkene ble stadig flere, kan det fortsatt ses som «enveiskommunikasjon», der de besøkende tok til seg den informasjonen som var tilgjengelig. Å lage en nettside, eller på annen måte publisere materiale på internett, var komplisert.
Web 2
Web 2 er neste steg i internettets utvikling. I stedet for bare å gi informasjon ble internett en plattform for interaksjon. Med sosiale medier, blogger, vlogger og podkaster oppsto en helt ny måte å kommunisere på.

Nå handlet det ikke lenger bare om å «konsumere» informasjon, men også om å skape innhold, publisere og samhandle.
Dette skjedde på plattformer skapt av først og fremst store internasjonale selskaper, som Facebook, Google, TikTok osv. Det er dermed disse selskapene som i realiteten eier innholdet som skapes på plattformene deres.
Web 3
Den store forskjellen mellom web2 og web3 er eierskapet. Gjennom dApper og tjenester på blokkjeder er det ikke lenger de store teknologiselskapene som eier alt som skapes og publiseres på internett. I stedet kan en skaper eie sitt eget innhold og dermed for eksempel selge rettigheter, leie dem ut eller på annen måte bruke sine digitale eiendeler.

Noen hjørnesteiner i web3 beskrives nærmere nedenfor:
1. Internett på blokkjeder
Informasjon kan lagres på blokkjeder i stedet for i enkeltselskapers databaser. Det er grunnlaget for web3, og det er disse blokkjedene som gjør det mulig å eie digitale eiendeler.
2. Desentralisert informasjon
Med Web 2 lagres all informasjon i selskapenes gigantiske databaser. De har eierskapet og kan for eksempel nekte en person tilgang til tjenesten eller sensurere den. Det innebærer også at noen utestenges fra disse plattformene.
Eksempel: Et eksempel er at USAs daværende president, Donald Trump, ble utestengt fra Twitter (nå X). For mange kan det virke positivt at disse sosiale plattformene «tar ansvar», men samtidig innebærer dette sensur på deres premisser.
Hva skjer når plattformene styres, eller påvirkes sterkt, av udemokratiske stater? Web 3 kan i stedet innebære at informasjon er tilgjengelig desentralisert på blokkjeder. Det betyr at ingen enkelt sentralisert part har mulighet til å påvirke tilgangen.
3. Eierskap
Det revolusjonerende med blokkjeder er at de muliggjør digitalt eierskap uten kontroll fra en sentral part.
I dag finnes det allerede digitalt eierskap av kryptovalutaer og NFT-er, men med et utbygd web3 kan det handle om alt fra kontrakter og avtaler til abonnementstjenester og andre digitale produkter og tjenester.
4. Sikre digitale overføringer
Å selge og kjøpe digitale ting har hittil vært forbundet med stor risiko. Kjøperen og selgeren må stole på hverandre for at handelen skal gjennomføres. Den eneste måten å gjennomføre sikre betalinger på har vært å bruke en trygg tredjepart, for eksempel Klarna, som dermed tar risikoen.

(Bildekilde: P2P Market Data)
Men med blokkjeder kan man lage smarte kontrakter som automatisk flytter de digitale eiendelene. Dette uten at partene engang trenger å vite hvem motparten er.
5. 3D-interaksjon
Med digitale verdener og VR-briller forventes web3 å tilby interaksjon i 3D. Dette er imidlertid ikke noe nytt, siden 3D lenge har eksistert innen blant annet gamingbransjen.
Web3 forventes likevel å gjøre det mer utbredt, også i flere bransjer (les mer om digitale verdener under overskriften «Metaverse»).
6. Reklame og personlig informasjon
Mange tror også at web3 vil innebære en ny måte å håndtere personlig informasjon på. Den som surfer på nettet i dag, deler en mengde informasjon som teknologigigantene får tilgang til. Informasjon som de deretter kan selge til hvilke som helst selskaper, som igjen lager personlig tilpasset reklame.
Med blokkjedeteknologi kan dette endres slik at man selv velger hvilken informasjon som skal være offentlig eller ikke.
Tabell over forskjellene
Det er mye informasjon å ta inn når man leser om forskjellene mellom Web1, Web2 og Web3. Derfor har vi valgt å presentere de viktigste forskjellene mellom dem i tabellen nedenfor.
Web1, Web2 og Web3:
Internettets utvikling | Web1 | Web2 | Web3 |
|---|---|---|---|
Innholdet | Leses | Skapes og deles | Skapes, deles og eies |
Teknologi | HTML | Flere programmeringsspråk | Blokkjeder |
Digitale verdener | Nei | Styrt av selskaper | Desentraliserte alternativer |
Datalagring | Enkeltstående servere | Skytjenester og teknologigiganter | Blokkjeder som sikres av brukerne |
Betaling | Til selskaper | Til hverandre – via selskapenes plattformer | Direkte til hverandre med kryptovalutaer |
Styring | Enkeltselskaper | Enkeltselskaper | Selskaper og desentraliserte organisasjoner |
Byggesteinene i Web 3
Så langt har det vært tydelige forskjeller mellom den fysiske og den digitale verden. Dette først og fremst fordi digitalt eierskap knapt har vært mulig. Men denne grensen blir mer utydelig etter hvert som et «internett av blokkjeder» utvikles, digitalt eierskap vokser frem og finansielle tjenester også blir desentraliserte.
I fremtiden kan den digitale økonomien være bygget opp på samme måte som økonomien i et samfunn. Den eneste forskjellen er at alt er digitalt. Mennesker vil kjøpe og selge ting til hverandre, belåne eiendelene sine, gi gaver og delta i idrettskonkurranser … Vi kommer altså ikke til å oppføre oss annerledes, men dette vil i større grad skje digitalt.
Nedenfor beskrives fire av byggesteinene i Web3.
Kryptovalutaer
På blokkjeder brukes kryptovaluta til å betale for produkter og tjenester, men også til å gjennomføre transaksjoner på blokkjeden. De ulike kryptovalutaene har egne bruksområder og økonomiske økosystemer. Den største kryptovalutaen er bitcoin, og mange tror at bitcoin vil fungere som «digitalt gull» innen web3. Bitcoin blir da som stammen på et tre, der grenene er andre kryptovalutaer med unike egenskaper.
Med kryptovalutaer blir web3 tilgjengelig for mennesker over hele verden – uavhengig av kjønn, alder, politisk ståsted eller nasjonalitet. Mange mennesker står fortsatt utenfor dagens finansielle system.

Sammenlignet med dagens samfunn
Alle samfunn bruker penger for å fremme handel og økonomisk vekst. På samme måte som sedler, mynter og bankinnskudd brukes i samfunnet i dag, vil kryptovalutaer brukes i den digitale verdenen – web3.
DeFi
DeFi står for «desentralisert finans» og innebærer finansielle tjenester som er tilgjengelige på blokkjeder og dermed ikke styres av en sentralisert part.
Disse tjenestene er bygget opp av smarte kontrakter og innebærer for eksempel at kryptovaluta kan lånes ut, belånes eller veksles via disse automatiserte kontraktene. Motpartene trenger verken å stole på hverandre eller gå via en sentralisert part (for eksempel en bank) når handler med digitale eiendeler og kryptovaluta gjøres opp.

Sammenlignet med dagens samfunn
Handel mellom to personer kan skje direkte med kontanter uten at noen tredjepart trenger å være involvert. Den ene personen betaler, og den andre gir fra seg varen. Partene stoler på hverandre fordi de er på samme fysiske sted.
Dette har hittil vært umulig i den digitale verden, fordi partene har måttet stole på hverandre – eller gå via en tredjepart. Med kryptovalutaer og smarte kontrakter er det problemet løst.
NFT-er
NFT-er er unike digitale eiendeler der eierskapet bevises ved hjelp av blokkjedeteknologi. De forbindes ofte med digital kunst, men kan være alt fra konsertbilletter og avtaler til bevis på digitale abonnementer. En bransje der NFT-er har vokst ekstremt raskt, er gaming.
En NFT innen gaming kan være et sverd, en bil eller et spillkort – ulike ting som brukes i spill. Men i stedet for å være registrert i spillselskapets database ligger de registrert i en database på en blokkjede. Det gjør det mulig å overføre dem til noen andre, selge dem på markedsplasser osv.

Sammenlignet med det fysiske samfunnet
Kunst, klær og smykker er bare noen eksempler på hvordan vi mennesker uttrykker personligheten vår og viser hvem vi er. På samme måte kan digitale uttrykksformer skapes ved hjelp av NFT-er.
Litt forenklet kan man si at alt som kan skapes digitalt, kan eies som en NFT. Forskjellen fra kryptovalutaer er at en NFT er unik (ikke-ombyttbar). Med andre ord er tilbudet tydelig begrenset. I tillegg har en NFT en funksjon som tydeligere kan sammenlignes med fysiske ting.
Tips! Lær mer om NFT her.
Metaverse
Metaverse beskrives gjerne som virtuelle verdener (samfunn) der brukerne kan samhandle med hverandre på samme måte som i fysiske samfunn. Nøyaktig hva metaverse er, eller kommer til å bli, er imidlertid svært usikkert. Det finnes ingen eksakt definisjon av begrepet, og mange selskaper har brukt metaverse som et såkalt «buzzord» for å skape mer interesse for produktene og tjenestene sine.
Svært ofte nevnes det at metaverse innebærer at interaksjon vil skje med VR og 3D. Det ville bety at konferanser, sportsarrangementer og annet kunne oppleves i 3D – uten å være fysisk til stede. Et større dataspill kan også klassifiseres som et metaverse. Dette forutsatt at tingene i spillet er NFT-er, at spillerne kan samhandle med hverandre og betale med kryptovaluta. Et lite digitalt samfunn med egne regler og vilkår.

(Bildekilde: Crayta)
Sammenlignet med det fysiske samfunnet
I dag omgås mennesker for eksempel hjemme hos hverandre, på puben eller på en fotballkamp. Hvert sted har sine sosiale regler, statussymboler, betalingsmidler og måter å samhandle på. De kan dermed sammenlignes med små, unike metaverse.
Denne digitale verdenen skal ha sin egen økonomi, sitt eget innhold og egne opplevelser der alt som skjer, foregår «live» / Nicklas Andersson på Avanza.se
Eksempel – Hvordan fungerer web3?
Hvis du kjøper en fysisk ting (for eksempel en mobil), eier du den. Du kan bruke den, låne den ut, selge den eller kaste den. Du som eier har full kontroll over eiendelen. Du bestemmer også selv hvem du vil snakke med, og hvilken informasjon du vil dele om deg selv.
Hvis du kjøper et digitalt produkt innen web 2, har du derimot ikke fullt eierskap og full kontroll over produktet. Kjøper du en hammer i spillet Roblox, er den registrert på Roblox' servere, og du kan ikke ta den med deg ut av spillet eller ta den ut av bruk. Kjøper du et digitalt bilde, er det svært vanskelig å bevise at det er ekte, og at du er eneeier.
Alle betalinger må også gå via en tredjepart (banken), noe som gjør at transaksjoner til brukere i andre land er trege, dyre og noen ganger vanskelige. Som vist ovenfor er det selskapene som styrer, enten det gjelder eierskap, transaksjoner eller håndtering av informasjon.

(Bildekilde: uxdesign.cc)
Med web3 kombineres den fysiske verdens mulighet til virkelig å eie eiendeler med grenseløs digital interaksjon. Du eier virkelig bilder og avatarer og kan selge dem videre når du ikke lenger trenger dem.
Du kan gjøre betalinger og overføringer uten å gå via en tredjepart, og selv bestemme hvilken informasjon teknologigigantene skal få tilgang til.
Er Web3 fremtiden?
Why some see Web3 as the future of the Internet:
Web3 er fremtiden – men hvordan fremtiden vil se ut, er ekstremt vanskelig å spå. På samme måte som det var umulig å spå internettets fremtid på begynnelsen av 2000-tallet, er det i dag vanskelig å avgjøre hvordan Web3 vil vokse frem.
Samtidig kan Web3 være et såkalt buzzord som enkelte selskaper bare bruker for å vise at de ligger i forkant av den teknologiske utviklingen.
Teknologien er allerede her
De tekniske grunnsteinene for web3 er allerede på plass. Blokkjedeteknologien muliggjør allerede digitalt eierskap av NFT-er og kryptovalutaer.
I starten var det flere teknologigiganter som satset stort på web3, blant dem Meta Platforms og Microsoft. De senere årene har imidlertid flere av dem valgt å trappe ned satsingene sine. Meta, som byttet navn fra Facebook i 2021 for å satse på metaverse, planla ifølge en Bloomberg-rapport fra desember 2025 å kutte budsjettet for metaverse-virksomheten med opptil 30 % i 2026 og bruke mer ressurser på AI.
Grunnteknologien for web3 – blokkjeder, smarte kontrakter og kryptolommebøker – fortsetter imidlertid å utvikles. Nedenfor ser du statistikk over antall aktive web3-utviklere per måned siden 2015.
Aktive utviklere 2015–2026:

(Bildekilde: Developer Report)
Trenden er allerede her
Også digitale trender tyder på at web3 vil bli fremtidens internett. Det ser man ikke minst i gamingindustrien, der folk som er på nett, gjerne bruker tid og penger på utseende og statussymboler som bare er digitale. Dette på samme måte som penger brukes på klær, smykker og kjøretøy i den «virkelige» verden.
Markedet for «non-fungible tokens» har vært synkende de siste årene.
NFT-markedsverdi 2020–2026:

(Bildekilde: CoinGecko)
I for eksempel Fortnite og Roblox bruker spillerne svært store summer på såkalte skins, uten at dette gir noen fordel i spillet. Måten mennesker oppfører seg på i den fysiske verden, flyttes i økende grad over til den digitale verden. Dermed er heller ikke steget langt til små metaverse-verdener.
Web3 er teknologien som er forutsetningen for denne utviklingen. Metaverse, NFT og kryptovalutaer er byggesteiner i det nye internettet som vokser frem. Et internett 3.0.
Vanskelig å definere
Det er fortsatt svært vanskelig å definere web3. Utviklingen av web3 kan sammenlignes med internett på midten av 90-tallet. Grunnsteinen, internett, var på plass, men deretter krevdes det utvikling av både teknologi og brukervennlighet før det ble en selvsagt del av samfunnet.
Ny teknologi blir ofte et «buzzord»
Web3 er også et «buzzord», altså et ord som får stor oppmerksomhet i mediene, og som selskaper gjerne bruker både i markedsføring og selskapspresentasjoner. Når store teknologiske innovasjoner vokser frem, er det svært vanlig at de blir såkalte buzzord. På 90-tallet skulle alle selskaper jobbe med «IT» – uansett bransje og kompetanse. Det var der de store investeringene ble gjort, og alle aviser skrev at IT var fremtiden. Det endte med IT-krakket …
Riktignok skulle internett revolusjonere samfunnet, men svært mange av selskapene som vokste frem på 90-tallet, gikk konkurs. Deretter fulgte et mer nøkternt syn på IT, og den digitale infrastrukturen fikk vokse frem gradvis.
På kort sikt kan web3 altså ses som et buzzord – men på lang sikt er web3 neste steg i internettets utvikling.
Kritikk av Web3
How Ethereum and Bitcoin are trying to go green:
Web3 er et diffust begrep, og nøyaktig hvordan tredje generasjons internett vil se ut, er vanskelig å forutse. Det betyr også at noe av kritikken som fremmes, kan være berettiget – mens annen kritikk kan bli helt irrelevant i fremtiden. Her presenteres noe av kritikken mot web3.
Miljøaspektet
Forutsetningen for web3 er blokkjeder, og flere av disse bygger på proof-of-work, blant dem bitcoin. Det innebærer et stort energiforbruk for å drive blokkjedene, noe de har fått mye kritikk for. Et stort energiforbruk regnes av noen som en større miljøpåvirkning.
Til forsvar skal det sies at flere blokkjeder i stedet bruker proof-of-stake eller andre valideringsprosesser. Disse krever betydelig mindre energi.

Skatten
Hvordan skal man betale skatt på en NFT? Hvordan skal skatten beregnes når kryptovalutaer brukes til betaling på tvers av flere ulike blokkjeder? Svaret avhenger av skattereglene i landet der du er skattepliktig.
Hvordan kryptoeiendeler og NFT-er beskattes, kan også avhenge av hva slags eiendel det er snakk om. I EU må tilbydere av kryptotjenester dessuten samle inn opplysninger om kundenes transaksjoner fra 2026 i henhold til EU-direktivet DAC8, og den første rapporteringen til skattemyndighetene skjer i 2027. Det som fortsatt er komplisert, er å beregne gevinsten når man har gjort mange transaksjoner på tvers av flere blokkjeder.
Lover
Hvem har ansvaret for en database som er desentralisert, og der mennesker fra hele verden kan samhandle? I motsetning til at stater kan stille krav til Facebook og Google, kan det oppstå vanskelige juridiske spørsmål når privatpersoner kan eie eiendeler digitalt.
Det gjelder særlig når det ikke lenger finnes noe teknologiselskap som kan stilles til ansvar. Med blokkjeder oppstår det også mulighet for anonymt eierskap, noe som gjør det enda mer komplisert.

Til forsvar har reguleringen allerede kommet et godt stykke på vei i EU. Siden 30. desember 2024 har EUs forordning om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) gjeldt fullt ut. Den stiller krav til utstedere av kryptoeiendeler og stablecoins samt til handelsplattformer og oppbevaringstjenester, som må ha tillatelse.
Tillatelser og tilsyn håndteres av nasjonale finanstilsynsmyndigheter. Helt desentraliserte tjenester, som mange DeFi-protokoller, faller derimot i stor grad utenfor MiCA.
Trengs det …
Web3 beskrives ofte som et fremtidig internett der folk omgås via VR-briller i digitale 3D-verdener. Dette i en verden som har store likheter med den fysiske – med butikker, konferanser, møteplasser og idrettsarenaer. Men trengs det? Finnes det behov og etterspørsel etter enda mer digital samhandling?
Til forsvar kan det sies at utviklingen har gått i den retningen lenge – med et «boost» under koronapandemien. Å ha digitale møter, omgås via spillplattformer og betale for digitale eiendeler er allerede hverdag. Det store spranget kommer når web3 er etablert, og de digitale eiendelene ikke tilhører teknologigigantene, men faktisk er personlig eiendom.
Fordeler & ulemper
Fordeler med Web3
Ulemper med Web3
Vanlige spørsmål om Web3
Web3, også kalt web 3.0, er en visjon for en ny generasjon av internett der brukerne har mer kontroll over egne data, identitet og digitale eiendeler – ofte ved hjelp av blokkjedeteknologi og kryptovalutaer.
Web3 er den teknologiske utviklingen som innebærer et internett basert på blokkjeder, og dermed muligheten til å eie sine egne digitale eiendeler. Med denne teknologien kan digitale verdener (metaverse) skapes.
Web3 innebærer at ting på internett kan eies personlig. Dette fordi de er registrert på blokkjeder og ikke i teknologiselskapenes databaser. Mange forventer også at web3 vil resultere i digitale samfunn med egne økonomiske økosystemer.
Web3 bygges på desentraliserte blokkjeder. Betalingsmidlene på blokkjeder er kryptovalutaer. De er dermed det smidigste betalingsmiddelet når blokkjeder brukes.
Det er umulig å si et bestemt år for når web3 vil være etablert i samfunnet. Den teknologiske utviklingen går riktignok raskt, men samtidig er begrepet diffust. Det er mulig å bruke web3-tjenester i dag – men det er lang vei igjen før web3 helt har tatt over for web2.
Blokkjeder, kryptovalutaer, metaverse, DeFi og NFT er byggesteinene web3 er bygget opp av. Les gjerne vår guide om NFT.
Du trenger ikke nødvendigvis kryptovaluta for å bruke Web3. Du kan opprette en kryptolommebok gratis og utforske mange web3-tjenester uten å kjøpe noe. Vil du gjøre transaksjoner på en blokkjede, trenger du imidlertid som regel et lite beløp i kryptovaluta for å betale gebyrene, som også kalles «gas fees».
Ja, blokkjedene i seg selv er svært vanskelige å manipulere, men det finnes andre risikoer knyttet til Web3. Smarte kontrakter kan for eksempel inneholde feil, og svindel – som phishing og falske prosjekter – er vanlig. Bruk derfor etablerte tjenester, test med små beløp og del aldri din «seed phrase» med noen.
I EU gjelder forordningen MiCA, som blant annet krever at kryptobørser og oppbevaringstjenester har tillatelse. Tillatelser og tilsyn håndteres av nasjonale finanstilsynsmyndigheter. Gevinster på kryptoeiendeler og NFT-er kan være skattepliktige, og reglene varierer fra land til land.