Hva er en stablecoin?

En stablecoin er en kryptovaluta der verdien forventes å følge en bestemt eiendel. De fleste følger verdien av USD, men det finnes også stablecoins knyttet til for eksempel euro og gull. Fordelen er stabil verdi over tid. Denne ultimate guiden består av 3 500+ ord og 3 videoer.

• Lær alt om stablecoins, hvordan de fungerer, ulike stablecoins og hva de brukes til

• Se hvor du kan kjøpe stablecoins

• Naviger ved å klikke på et kapittel nedenfor →

Hva er en stablecoin?

Hva er en stablecoin, og hvordan fungerer den?

 I 2014 ble kryptovalutaen Tether (USDT) lansert og ble da verdens første etablerte stablecoin. Den er pegget til USD, noe som betyr at 1 USDT forventes å være verdt 1 USD. Kryptovalutaen ble lansert for å gjøre det enklere å handle og overføre verdier på blokkjeden.

Siden den gang har en rekke ulike stablecoins blitt lansert, og den totale verdien har også økt kraftig. Dette ses tydelig i to perioder, nemlig 2020–2022 og 2023–2025 (se grafen nedenfor). Ifølge Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) var den samlede markedsverdien til stablecoins rundt 320 milliarder USD ved utgangen av mai 2026.

Samlet markedsverdi for alle stablecoins, 2015 – 2026:

(Bildekilde: Coinglass)

Verdien følger peggen

Tanken er at en stablecoin alltid skal ha samme verdi som peggen sin. For eksempel forventes USDC og USDT å være verdt nøyaktig 1 USD. Er handelen ekstremt stor, kan det likevel oppstå situasjoner der verdien går til 0,995 eller 1,005 USD. Forskjellen er imidlertid så liten at den ikke bør påvirke valutaens funksjon.

Grunnen til at verdien forventes å holde seg til peggen, er at det ellers oppstår arbitrasjemuligheter. Med arbitrasje menes at en eiendel kan kjøpes til en lav pris ett sted og selges dyrere et annet sted.

Eksempel: Hvis USDC handles til 0,95 USD på en børs, kan en investor kjøpe den i håp om å selge nærmere 1 USD. Kursen kan bli liggende under målkursen, og gebyrer kan redusere en eventuell gevinst.

Noen andre stablecoins kan også innløses til verdien de følger, på utstederens vilkår.

Dette forutsetter imidlertid at det finnes tillit til dem som har utstedt og på en eller annen måte dekker kryptovalutaen. Forsvinner tilliten, vil investorer ikke lenger stole på at de kan veksle inn kryptovalutaen mot for eksempel USD, noe som kan få kursen på en stablecoin til å krasje.

Hvordan verdien forventes å stabiliseres, og hvordan verdien dekkes, gjennomgås under de neste overskriftene.

Ulike typer stablecoins

Det er primært tre ting som skiller ulike stablecoins fra hverandre.

1. Hvilken blokkjede den kjører på

2. Om peggen er fiat eller en annen eiendel

3. Hvordan verdien på kryptovalutaen holdes på riktig nivå

Nedenfor presenterer vi 5 ulike typer stablecoins og hvordan de følger prisen på en underliggende eiendel, for eksempel USD.

Dekket av fiatvaluta

En dekket, sentralisert stablecoin er utstedt av et selskap eller en gruppe selskaper. Disse forventes å ha like mye i den underliggende eiendelen som verdien av stablecoinen. Er tilbudet 6 milliarder USD i kryptovalutaen, forventes altså selskapene å ha 6 milliarder i USD på bankkontoer. Dermed er hver kryptovaluta «dekket» av samme beløp i fiat.

Eiere kan innløse slike stablecoins på utstederens vilkår. En av de mest kjente i denne kategorien er USDC, som utstedes av Circle. Circles vilkår beskriver hvordan USDC kan innløses til 1 USD per coin. Innløsning av USDT følger Tethers vilkår, blant annet krav til hvem som kan innløse og eventuelle gebyrer. Eksempler på stablecoins i denne kategorien:

Dekket av annen sentralisert eiendel

Det vanligste er at en stablecoin er pegget til en fiatvaluta, først og fremst USD. Men det finnes også coins som er pegget til en annen bestemt eiendel. Et eksempel er gull.

I dette tilfellet forventes utstederen altså å ha fysisk gull til en verdi som tilsvarer de utstedte kryptovalutaene. En slik stablecoin blir en slags «kvittering» på at personen eier en viss mengde gull, og dermed vil verdien følge gullprisen. En av de mest kjente er PAX Gold, der hver coin tilsvarer 1 unse gull.

Fordi volatiliteten i gullprisen er stor, kan disse kryptovalutaene ikke brukes til nøyaktig de samme formålene som en kryptovaluta som er pegget til USD. Derimot blir det en enkel måte å investere i, oppbevare og sende gull på.

Dekket desentralisert coin

En desentralisert, dekket stablecoin har ingen sentral part (selskap eller stat) som styrer valutaen. I stedet er den bygget opp av smarte kontrakter som på ulike måter sørger for at verdien stabiliseres mot peggen.

Et eksempel på en stablecoin i denne kategorien er DAI. DAI opprettes primært ved å låse Ether (eller visse andre valutaer) i en smart kontrakt.

Sikkerheten må alltid være verdt mer enn de DAI som lånes ut. Kravet varierer avhengig av hvilken eiendel som låses, og 150 % er et vanlig eksempel. Det betyr at Ether til en verdi av 150 USD må låses i kontrakten for at 100 USD i Dai skal kunne tas ut. På denne måten er DAI dekket av verdien av en annen kryptovaluta.

Skulle derimot verdien av Ether falle og belåningsgraden bli for høy, blir kontrakten automatisk likvidert. Det kan altså sammenlignes med et lån der kryptovaluta brukes som sikkerhet for lånet.

Algoritmisk stablecoin

En algoritmisk stablecoin har ingen kapital som gjør at verdien er «dekket». I stedet forventes verdien å opprettholdes gjennom ulike kontrakter som gir brukerne insentiver til å verdsette valutaen til peggen – oftest USD.

Historisk har dette vært den mest ustabile løsningen. Det finnes flere eksempler der peggen har holdt over lengre tid, men når nettverket har blitt utsatt for ekstreme forhold, eller rykter har svekket tilliten, har peggen ikke holdt.

Eksempler på algoritmiske stablecoins er:

Reserver med tilknytning til Bitcoin

Noen stablecoinprosjekter har eiendeler med indirekte eksponering mot Bitcoin i reservene. Et eksempel er preferanseaksjer utstedt av selskaper som eier Bitcoin.

Apyx og Saturn tilbyr produkter med denne typen eksponering.

Hva brukes stablecoins til?

At volatiliteten ikke er like stor som for andre kryptovalutaer, er den viktigste fordelen. Dermed kan disse kryptovalutaene for eksempel brukes på følgende områder:

Trading

Kryptovalutaer kjennetegnes av ekstrem volatilitet. Prisen kan gå opp/ned over 10 % på én dag for de større valutaene og betydelig mer for de mindre valutaene. Det er dermed ikke en stabil eiendel. Unntaket er stablecoins, siden verdien deres ligger i peggen.

Trading skjer derfor svært ofte til/fra en stablecoin for å «komme inn eller ut» av markedet uten å måtte veksle til fiatvaluta. Dette er for eksempel aktuelt hvis tradingen skjer på en desentralisert børs der handel med fiat ikke er mulig.

En annen grunn kan være at personen vil ha kontroll over eiendelene sine i en egen kryptolommebok i stedet for å stole på en kryptobørs eller bank.

Betalingsmiddel

Fordi kryptovalutaer har så høy volatilitet, er det vanskelig å bruke dem til å sikre betalinger. Skal 0,1 bitcoin betales, kan verdien variere kraftig fra dag til dag. Ved gjeld, eller betaling for varer, kan det være enklere å betale i stablecoins.

Fordi transaksjoner med kryptovalutaer går ekstremt mye raskere enn med fiat, kan stablecoins også brukes til raske overføringer uten verditap.

Høyere avkastning

Generelt kan man få høyere rente i krypto på for eksempel USDC enn man får på en sparekonto i USD. Noen velger derfor å veksle USD til stablecoins for å få høyere avkastning.

(Bildekilde: Medium – APY)

Som vist under overskriften «Risikoer» finnes det imidlertid stablecoins som har kollapset. All investering i kryptovalutaer innebærer altså høy risiko.

Risikojustering

Investorer søker alltid risikospredning for å maksimere avkastningen på lang sikt. Stablecoins kan på flere måter brukes til å skape slik risikospredning i porteføljen.

• Utlån – Å låne ut disse kryptovalutaene via desentraliserte låneplattformer (for eksempel Aave) gir en stabil renteinntekt.

• Likviditetspooler – De kan også brukes i likviditetspooler på flere ulike desentraliserte børser.

Slik kan risikoen ikke bare spres mellom ulike kryptovalutaer, men også over flere tjenester og børser. Med stablecoins er det mulig å få god avkastning selv når hele kryptomarkedet faller kraftig.

10 populære stablecoins

Sammenligning av populære stablecoins

 Det finnes flere ulike typer stablecoins. Alle bygger på samme idé, men er bygget opp forskjellig både teknisk og filosofisk. Nedenfor kan du lese om noen av de mest kjente stablecoinene som kan handles.

1. USDC

USDC ble lansert i september 2018 og er en av de mest brukte kryptovalutaene i denne kategorien. Valutaen ble skapt av Circle, som er et amerikansk selskap. USDC er ment å følge verdien av en amerikansk dollar, altså 1:1.

2. USDT

USDT (Tether) er skapt av selskapet Tether Limited. Det var en av de første kryptovalutaene med verdi knyttet til en fiatvaluta.

Tether har ikke dekning med nøyaktig like mange USD som verdien av kryptovalutaene sine. For eksempel oppga de i 2019 at hver USDT var dekket med 0,74 USD i kontanter. I 2021 ble det publisert en rapport om at tallet bare var 2,9 %. Resten skulle være dekket av verdipapirer. Dette har ført til en viss kritikk av selskapet.

I rapporten for tredje kvartal 2026 oppga Tether at 72,91 % av reservene besto av kontanter, kontantekvivalenter og andre kortsiktige innskudd. Bildet nedenfor viser fordelingen per 30. september 2026:

Fordeling av USDT-reservene:

(Bildekilde: Tethers Q3-rapport)

3. UST

UST var en algoritmisk stablecoin som ble brukt på blokkjeden Terra. Kort fortalt skulle peggen holdes ved at 1 UST alltid kunne brukes til å kjøpe kryptovalutaen Luna for 1 USD – og omvendt.

Våren 2022 ble UST imidlertid utsatt for en ekstrem belastning (kan ha vært et koordinert angrep) gjennom svært store salgsvolumer. Som følge av dette mistet UST peggen, og tilliten falt raskt, noe som forverret situasjonen ytterligere. I løpet av en dags tid var UST så godt som verdiløs, og verdier for flere milliarder «gikk opp i røyk».

4. DAI

DAI ble lansert i 2017, men historien strekker seg tilbake til 2014, da MakerDAO ble opprettet – altså de som har skapt og har mulighet til å påvirke utviklingen av kryptovalutaen. I 2024 byttet MakerDAO navn til Sky og lanserte etterfølgeren USDS. DAI finnes fortsatt.

5. PAX Gold

PAX Gold er pegget til gullprisen. Det skjer ved at hver token representerer 1 oz 24K gull. Det er selskapet Paxos som har gull som dekning for disse coinene.

PAX Gold handles på Ethereums blokkjede. Selskapet er regulert av New York State Department of Financial Services. PAX Gold kan alltid veksles inn mot gull, eller USD, hos Paxos.

6. BUSD

BUSD er en stablecoin som brukes på BNB Chain. Den er dekket 1:1 med USD og utstedt i samarbeid med Paxos, altså samme selskap som har utstedt PAX Gold. Siden 2023 har Paxos imidlertid sluttet å utstede nye BUSD, og den kan derfor ses på som et historisk eksempel på en dollarknyttet stablecoin.

7. True USD

True USD oppgis å være en av verdens første regulerte stablecoins som er fullt dekket av USD. Valutaen kan blant annet brukes på Ethereum, TRON og BNB.

8. Diem

Diem er navnet på stablecoinen som Facebook begynte å utvikle. Opprinnelig het valutaen Libra, men den byttet senere navn til Diem. Etter å ha jobbet med prosjektet fra 2019 til 2021 valgte selskapet å avslutte utviklingen.

9. AMPL

AMPL er ment å være verdt 1 USD gjennom algoritmer som øker eller reduserer tilbudet. Hvis verdien for eksempel en dag er 1,05 USD, får alle eiere av AMPL flere coins. Er verdien i stedet 0,95 USD, reduseres antallet coins i lommeboken. Ved å justere tilbudet forventes dermed også verdien å endres.

10. Apyx

Apyx’ stablecoin apxUSD er delvis dekket av utbyttebetalende preferanseaksjer fra selskaper som eier Bitcoin. Utbyttene bidrar til avkastningen på apyUSD, tokenet brukerne får når de setter inn apxUSD i Apyx-hvelvet.

Kjøpe og veksle til stablecoins

Kjøp, salg og veksling av stablecoins gjøres enklest på en større kryptobørs, for eksempel Coinbase. Det er også mulig å kjøpe på en desentralisert børs (DEX). Begge alternativene beskrives grundig nedenfor.

Kjøpe og veksle på en sentralisert børs

Du kan kjøpe USDC på Coinbase. En fordel med denne kryptobørsen er at den er svært brukervennlig. USDT er blant stablecoinene Coinbase har begrenset for privatkunder i EØS.

1. Opprett konto

For å opprette en konto på Coinbase trenger du bare e-postadresse og passord. Deretter må adresse og identitet verifiseres før du kan handle. Dette gjøres ved at du laster opp en kopi av ID-kortet ditt på handelsplattformen. Vanligvis blir verifiseringen godkjent innen et døgn, og deretter kan du handle. Start med å gå til nettstedet deres og klikk på «Sign up».

2. Sett inn penger

Gå til «Settings» og deretter til «Payment Methods». Der kan du velge mellom flere ulike betalingsalternativer. Kortbetaling er det raskeste alternativet, siden pengene kan brukes til handel innen 1–2 minutter.

3. Godkjent kort

Blir kortet godkjent, vises dette direkte på nettsiden. Deretter kan du sette inn penger med kortet.

4. Kjøp USDC

Klikk på «Buy/Sell» øverst. Nå vises handelsvinduet som du ser på bildet nedenfor. Klikk på symbolet for kryptovalutaen og velg USDC.

Velg betalingsmåte under «Pay With». Har du allerede penger på Coinbase, kan du velge saldoen som plattformen viser for kontoen din – i eksempelet på bildet er det «EUR Wallet». Ellers kan du velge kortbetaling hvis det er tilgjengelig for kontoen din. Forhåndsvis kjøpet og godkjenn det.

5. Send USDC fra Coinbase

Mange bruker Coinbase som kryptolommebok og sender og mottar kryptovalutaer via denne kontoen. For å sende USDC velger du «Send & Receive» øverst til høyre.

Husk å kontrollere mottakeradressen før du sender USDC. En gjennomført transaksjon kan ikke trekkes tilbake eller endres. Hvis du sender til en annen Coinbase-bruker, kan det holde med registrert e-postadresse eller telefonnummer.

Kjøpe og veksle på en desentralisert børs

På desentraliserte børser (DEX) er det ikke mulig å kjøpe kryptovalutaer med fiat. I stedet skjer all handel i par mellom to ulike kryptovalutaer.

Har du for eksempel Ether, kan du veksle til USDC via Uniswap eller Sushiswap. All handel på desentraliserte børser skjer ved at en nettlommebok brukes til å samhandle med børsene.

Risikoer ved stablecoins

Stablecoins – trygge eller en stor risiko?

Det kan virke trygt å kjøpe kryptovalutaer der verdien er knyttet til USD eller en annen fiatvaluta. Men det er viktig å forstå risikoene som følger med.

Regulering

I flere land er det bekymring for hvordan stablecoins kan destabilisere finanssystemet. Uten regulering kan i prinsippet hvem som helst lage en stablecoin og hevde at den er dekket – noe som kan være vanskelig å bevise. Dermed blir det privatpersoner og selskaper som «skaper» penger, noe stater og banker har hatt monopol på.

Hvordan reguleres stablecoins i EU/EØS og USA?

I 2022 la EU frem MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), som er et felles regelverk for kryptoeiendeler i EU og som også er EØS-relevant. Der behandles blant annet stablecoins. MiCA-reglene begynte å gjelde fullt ut i EU i 2024. I Norge ble MiCA gjennomført gjennom kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025.

Blant annet regnes USDC og USDT som e-pengetokener (EMT). Tokener knyttet til en kurv av valutaer eller råvarer regnes i stedet som aktivareferte tokener (ART). Hvert land har en nasjonal tilsynsmyndighet etter MiCA, som har ansvar for at reglene for stablecoins følges der.

Også i USA har arbeidet med å regulere stablecoins gått videre. I juli 2025 ble GENIUS Act signert og ble lov, noe som gjør den til det første helhetlige føderale regelverket for stablecoins i USA.

Algoritmen fungerer ikke

Med algoritmiske stablecoins er det en risiko for at algoritmen ikke fungerer. Det kan se stabilt ut i teorien, men når det blir uro i markedet, viser det seg i praksis om peggen virkelig holder. Våren 2022 falt UST nettopp av denne grunnen.

Det unike med UST var at 1 UST alltid kunne veksles til Luna for en verdi av 1 USD. På samme måte kunne 1 USD i Luna veksles til én UST. Det som skjedde, var da at tilbudet av den ene valutaen ble redusert (burning) og den andre økte. På denne måten oppsto det alltid en mulighet for arbitrasje hvis en UST ble handlet for mer eller mindre enn 1 USD.

Eksempel: Hvis UST for eksempel ble handlet for 0,95 USD, kunne investorer kjøpe 100 UST for 95 USD og deretter veksle dem til LUNA verdt 100 USD.

Dette insentivet var ment å stabilisere peggen. Det var også slik peggen holdt seg på riktig verdi over lengre tid. Men algoritmen viste seg ikke å være bærekraftig hvis det oppsto et ekstremt salgspress.

Våren 2022 «krasjet» både aksjemarkeder over hele verden og kryptomarkedet. LUNA falt raskt i verdi, og det skapte uro i markedet for at også «søstervalutaen» UST skulle bli dratt med i fallet og miste peggen. At stablecoins mister peggen litt under kraftige markedsbevegelser, er ikke uvanlig, men i dette tilfellet skapte algoritmen en kraftig nedadgående spiral.

(Bildekilde: Coinbureu)

Da UST ble vekslet til Luna, ble tilbudet av UST redusert samtidig som tilbudet av Luna økte. Økt tilbud gir lavere pris – i et marked som allerede krasjet. Med et svært stort salgspress på UST ble inflasjonen i Luna ekstrem, noe som bare fremskyndet krasjet.

I tillegg finnes det rykter om at et koordinert angrep ble gjennomført ut fra den svakheten som tross alt fantes i algoritmen. Angrepet skal ha gått ut på nettopp å skape et massivt salgspress på UST for dermed også å presse ned prisen på LUNA. Det finnes til og med forklaringer på Twitter om hvordan et slikt angrep kunne gjennomføres, publisert lenge før krasjet. Det var altså en sårbarhet som noen hadde oppdaget og påpekt, men som utviklerne bak Terra og UST ignorerte.

Sentraliserte coins – selskapene bestemmer

En sentralisert stablecoin er utstedt av et selskap (eller flere selskaper), noe som betyr at de har makt til å påvirke valutaen. Man må dermed stole på selskapene. En løsning på dette er å velge desentraliserte stablecoins i stedet.

Dekningen finnes ikke

Tether får av og til kritikk fordi kryptovalutaen deres ikke er fullt ut dekket av USD. I stedet har selskapet obligasjoner og andre verdipapirer.

Sammenlignet med for eksempel USDC er Tether betydelig mindre transparent om verdien av eiendelene selskapet eier for å dekke valutaen.

Skulle det vise seg at selskapet ikke har full dekning for de USDT det har utstedt, kan tilliten svekkes, og mange vil forsøke å veksle inn valutaen sin. Hvis det i sin tur ikke skulle være mulig, vil tilliten falle enda mer, og så videre.

Finnes det ikke sikker dekning for valutaen, kan verdien altså falle langt under eiendelen den er pegget til.

CBDC vs. stablecoins

CBDC står for Central Bank Digital Currency og er altså statlig utstedte penger som håndteres på en blokkjede. Slike valutaer er allerede utstedt i flere land.

CBDC i korte trekk

En CBDC er digitale penger som utstedes direkte av en sentralbank, i landets egen valuta. Mens de fleste digitale betalinger i dag går via banker, kortutstedere eller betalingsformidlere, er en CBDC tenkt som et statlig betalingsalternativ som sentralbanken står bak.

Et vanlig argument for CBDC er at den kan fungere som et alternativ hvis bankenes eller kortselskapenes systemer får alvorlige forstyrrelser – en rolle kontanter tradisjonelt har hatt. Hvordan en CBDC utformes, og om den i det hele tatt innføres, varierer fra land til land.

(Bildekilde: Finadium)

Forskjellen mellom CBDC og stablecoin

Det er et par punkter som skiller CBDC og stablecoins fra hverandre.

Det samme – eller tilsvarende verdi

CBDC er det samme som fiat. For eksempel vil en digital sentralbankkrone ha samme pålydende verdi som en krone på en bankkonto. En stablecoin følger derimot verdien av en annen valuta. For eksempel følger USDC verdien av USD, men det er ikke nøyaktig det samme.

Utsteder

CBDC utstedes av stater og kontrolleres dermed av dem. Det er staten som bestemmer tilbudet, hvem som får bruke tjenesten og eventuelt hva som kan kjøpes med valutaen.

En stablecoin kan utstedes av et selskap, en organisasjon eller en løst sammensatt gruppe. De som har tillit til dem, vil deretter bruke kryptovalutaen til den fastsatte verdien. For eksempel kan en DAO lage og bruke sin egen stablecoin.

Viktig: DAO = desentralisert autonom organisasjon. Kan sammenlignes med en løst sammensatt gruppe mennesker som bare kommuniserer digitalt og jobber mot samme mål (har samme interesse). Via smarte kontrakter stemmes det over endringer som påvirker utviklingen av det felles prosjektet.

Sentralisert eller desentralisert

CBDC kontrolleres av en sentral part – i dette tilfellet en stat. Det betyr også at hver transaksjon kan spores til en bestemt person, på samme måte som kortbetalinger kan spores i dag. En kritikk mot CBDC er dermed at stater får enda større kontroll over hvordan innbyggerne bruker pengene sine.

Stablecoins kan være helt desentraliserte og dermed åpne for hvem som helst å bruke over hele verden. De gjenspeiler dermed tydeligere ideologien bak for eksempel bitcoin.

Stablecoins eller CBDC

I bildet nedenfor kan du lese om forskjellene mellom stablecoins (desentraliserte) og CBDC (sentraliserte).

Fordeler og ulemper

Fordeler med stablecoins

Mer stabil verdi enn andre kryptovalutaer – Kryptovalutaer har høy volatilitet, det vil si at kursen kan endre seg svært kraftig på kort tid. Det er ikke uvanlig at bitcoin går opp/ned 2–4 % bare på én dag. Stablecoins har i stedet en stabil kurs, siden verdien for eksempel følger en fiatvaluta.

Enklere ved betalinger og overføringer – Skal en butikk ta imot kryptovalutaer som betaling, blir prisingen svært vanskelig. En vare som koster 100 USD, vil koste ulikt hver dag avhengig av gjeldende bitcoinkurs. Ved betalinger og overføringer der det kreves stabil verdi, kan stablecoins brukes.

Praktisk ved trading – Stablecoins brukes i stor grad til trading, for eksempel for enkelt å kunne gå inn og ut av kryptomarkedet uten å måtte veksle til fiat. Dermed kan man fortsatt bruke en vanlig kryptolommebok til å oppbevare eiendelene. Les mer om kryptolommebøker her.

Ulemper med stablecoins

Krever tillit til utstederen – I teorien kan hvem som helst lage en stablecoin – en kryptovaluta som på nettsiden sin oppgis å ha samme verdi som for eksempel USD. For at disse kryptovalutaene skal beholde verdien sin, kreves det imidlertid stor tillit til utstederne. Kan man stole på at valutaen er dekket, eller at algoritmen som brukes, fungerer?

Noen stablecoins har blitt helt verdiløse – Det finnes flere stablecoins som har blitt helt verdiløse. Først og fremst gjelder det coins der stabiliteten i valutaen er skapt av algoritmer og ikke av dekning i fiat. Et eksempel er da UST falt i verdi fra 1 USD til noen få cent på bare noen døgn. I det tilfellet ble årsaken ansett å være et overbelastningsangrep mot algoritmen som skulle holde verdien stabil.

Kan bli regulert – Hvis stater velger å regulere stablecoins, vil bruksområdet deres bli kraftig redusert. For eksempel kan transaksjoner spores til enkeltpersoner, og betalinger/overføringer til tjenester kan sperres. Det går helt imot den desentraliserte ideologien bak kryptovalutaer.