Selv om de fleste av oss forbinder blokkjeden med kryptovaluta, så ligger det langt mer bak denne revolusjonerende teknologien enn som så. Delingsøkonomien har for lengst fått et godt fotfeste hos de fleste, og her kommer blokkjeden inn som knutepunktet som tidligere manglet. Spesielt etter at Ethereum gjennomførte sin oppgradering til Ethereum 2.0 har det dukket opp en rekke nye applikasjoner, systemer og plattformer som bygger videre på blokkjeden.

En bransje som allerede har sett på en rekke muligheter rundt bruken av blokkjeder er iGaming og nettcasino. Dette skyldes at de gjerne har en brukerbase som er fordelt over store geografiske områder, noe som gjør det nødvendig med en rekke ulike systemer for å opprettholde alle regulatoriske krav. Her har blokkjeden og muligheten til å utnytte P2P nettverksteknologien virkelig satt fart på utviklingen. Vi skal derfor se videre på hvordan blokkjeden kan gå fra noe man snakket om på nettforum – til å utfordre monopolet bankene har hatt i snart 600 år.

Endring av eierskap

De fleste av oss har nok en bankkonto som de forbinder med penger, sparing, pensjon eller lønn. Det de færreste har tenkt noe særlig over – er at det er banken som sitter på den fulle og hele kontrollen på verdiene våre. Du får ikke overført penger dersom banken er stengt, og du må bruke kortet deres dersom du ønsker å betale for noe.

Her kommer kryptovaluta inn som en skinnende ridder som kan utfordre de trehodede trollet. Blokkjeden er såkalte Peer-2-Peer nettverk, noe som betyr at brukerne selv er ansvarlige for verifikasjon, men også opprettholder full kontroll. Det er nettopp dette som gjør det mulig å holde blokkjeden operativ 24/7 uansett hvor i verden man måtte befinne seg.

Ulempen er naturligvis at man selv er ansvarlig for eierskapet til verdiene sine, men her har det kommet en rekke plattformer og hardware som gjør denne biten langt enklere.

Færre begrensninger

Ettersom blokkjeden benytter seg av universell teknologi – er det ingen begrensning på hvor i verden du bruker den. Dette betyr at brukere i India, Norge, Storbritannia og Canada alle kan være del av den samme blokkjeden. Tidligere har det gjerne vært vanskelig å finne verifiserbare systemer som jobber på tvers av landegrenser, men det er nettopp dette blokkjeden muliggjør.

Dette har vi sett spesielt i såkalt DeFi – desentralisert finans som har dukket opp i kjølvannet av finanskrisen. Dette er selskaper som i sin helhet befinner seg på blokkjeden og bruker teknologien for å verifisere transaksjoner, opprette smarte kontrakter og finansiere brukerne sine. Foreløpig er dette gjort på en relativt liten skala, men om utviklingen fortsetter vil de raskt bli en seriøs utfordrer til tradisjonelle banker.

Oppsummering

Blokkjeden var tidligere noe man forbandt med Bitcoin og andre kryptovaluta, men det finnes utrolig mye mer bak denne teknologien. I nyere tid har det blitt mulig å skifte eierskap på boliger, opprette kontrakter og finne finansiering gjennom selskaper som leverer på blokkjeden. Her er det Ethereum blokkjeden som er den mest brukte, men også flere andre har kommet til i nyere tid.